Faglig plattform

I vår faglige plattform har vi nedfelt verdier og metodikk vi benytter oss av når vi skal støtte personene vi har med oss i deres utvikling. Vi er opptatt av å systematisk bruke anerkjent og aktuell faglig metode i vårt arbeid. Med bakgrunn i vår utdanning og praksis bruker vi narrativ familieterapi, traumebevisst omsorg og miljøterapi som verktøy i vårt terapeutiske arbeid med barn og unge. Med naturen som vår «femte terapeut», søker vi å lage turer og opphold som virker terapeutisk på deltakerne og setter varige spor.

FAMILIETERAPI OG NARRATIV PRAKSIS

Familieterapi er et bredt felt bestående av ulike tilnærminger og tanker rundt å hjelpe individer og deres familier og nettverk. Felles for de ulike tilnærmingene er en forståelse av psykiske problemer som noe mellom mennesker, heller enn noe i eller ved et menneske.  Det er i relasjonene våre vi finner løsninger. 

I Kinoa baserer vi miljøterapien i den Narrative metodens landskap. 

Vi tar utgangspunkt i at  identitet og selvfølelse skapes gjennom de fortellinger vi har om oss selv. Dette er fortellinger vi lager selv og sammen med andre, og hvordan disse passer eller ikke passer inn i kulturen vi er en del av.  Mange av de barna vi møter har fortellinger om utenforskap, vanskelige relasjoner og mangel på mestring. 

I Kinoa jobber vi med å lage nye fortellinger sammen med barna. Fortellinger om mestring, gode relasjoner og tilhørighet. Vi planlegger vårt miljøterapeutiske arbeid rundt aktivitet, samarbeid og gode opplevelser. Vi bruker det som oppstår til å bygge opp under mer positive fortellinger den unge kan ha om seg selv. 

Vårt mål er å gi dem vi har med oss opplevelser og samvær som setter spor.

MILJØTERAPI

«Miljøterapi kan forståes som et arbeid som handler om å legge til rette eller organisere (miljødelen), slik at forandring og utvikling blir mulig (terapidelen).» 

– Erik Larsen 2016 

En miljøterapeut jobber med den mellommenneskelige kompetansen til mennesker med utfordringer, og forsøker å gjøre symptomene overflødige ved å styrke og dyktiggjøre den unge i møte med livet. Dette gjøres gjennom terapeutisk samvær.  I dette samværet med miljøterapeuten skal det gis tid og tilgjengelighet, relasjon og grenser som den unge kan benytte seg av i sin utvikling. Et terapeutisk samvær kan oppstå når miljøterapeuten bruker alle situasjoner til å lære den unge noe om å være i relasjon til et annet menneske. I Kinoa bruker vi hverdagsaktivitet slik som tilbereding av felles måltider, planlegging av dagens aktiviteter, samarbeid gjennom dagen, med mer som arenaer for læring, mestring og utvikling av det terapeutiske samværet. Vi søker å gi den unge en trygg og god relasjon som kan forbindes med flere voksenpersoner de treffer og samhandler med.

TRAUMEBEVISST OMSORG

Innen traumebevisst omsorg har man fokus på hvordan traumer kan påvirke barn og unges fungering og hvordan man kan behandle og reparere skadene. TBO baserer seg på kunnskap om traumers påvirkning på utvikling av hjernen og påfølgende vansker med evne til regulering. Som terapeuter er man opptatt av forståelse og holdning overfor traumatiserte barn, mer enn spesifikke metoder. 

En er opptatt av at barnet trenger opplevd trygghet for å holde det innenfor toleransevinduet.

Man er bevisst på at traumatiserte barn kan møte voksne med uvennlighet, mistenksomhet eller unnvikelse, da de ofte forbinder voksne med vonde opplevelser. Det er viktig å møte disse barna med sensitivitet og respekt, og bygge trygge relasjoner over tid. 

Man er bevisst på at barna kan ha problemer med følelsesregulering. Dette er ikke en medfødt egenskap, men noe vi lærer gjennom samspill med omsorgspersoner. Et traumatisert barn kan mangle evner til å regulere seg, og trenger samregulering med voksne. Dette kan inneholde trøst, benevning av følelser og godt og rolig terapeutisk samvær. 

Traumebevisst omsorg har som utgangspunkt at alle voksne som er sammen med et traumatisert barn kan bidra til dens tilfrisknings og utviklingsprosesser.

I Kinoa har vi erfarne terapeuter som har kunnskap om traumebevisst omsorg. Vår erfaring er at mange barn og unge som får hjelp av barnevernstjenesten har komplekse utviklingstraumer. For oss er det viktig at alle våre ansatte har kunnskap om dette og hvordan best hjelpe barn i denne situasjonen.